Definify.com
Definition 2024
søkja
søkja
Faroese
Verb
søkja
Conjugation
v-11søkja | ||||
infinitive | søkja | |||
---|---|---|---|---|
present participle | søkjandi | |||
past participle a5 | søktur | |||
supine | søkt | |||
number | singular | plural | ||
person | first | second | third | all |
indicative | eg | tú | hann/hon/tað | vit, tit, teir/tær/tey, tygum |
present | søki | søkir | søkir | søkja |
past | søkti/ sókti |
søkti/ sókti |
søkti/ sókti |
søktu/ sóktu |
imperative | – | tú | – | tit |
present | — | søk! | — | søkið! |
Norwegian Nynorsk
Alternative forms
Etymology
From Old Norse sœkja, from Proto-Germanic *sōkijaną, from Proto-Indo-European *seh₂g- (“to seek out”).
Verb
søkja (present tense søkjer, past tense søkte, past participle søkt, passive infinitive søkjast, present participle søkjande, imperative søk)
- to seek, to look for
- Eg søkjer etter ein stad å bu.
- I seek a place to live.
- Eg søkjer etter ein stad å bu.
- to apply
- Eg har tenkt å søkja på stillinga.
- I'm going to apply for the position.
- Eg har tenkt å søkja på stillinga.
References
- “søkja” in The Nynorsk Dictionary.