Definify.com
Definition 2025
opstarten
opstarten
Dutch
Verb
opstarten
Inflection
| Inflection of opstarten (weak, separable) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | opstarten | |||
| past singular | startte op | |||
| past participle | opgestart | |||
| infinitive | opstarten | |||
| gerund | opstarten n | |||
| verbal noun | — | |||
| main clause | subordinate clause | |||
| present tense | past tense | present tense | past tense | |
| 1st person singular | start op | startte op | opstart | opstartte |
| 2nd person sing. (jij) | start op | startte op | opstart | opstartte |
| 2nd person sing. (u) | start op | startte op | opstart | opstartte |
| 2nd person sing. (gij) | start op | startte op | opstart | opstartte |
| 3rd person singular | start op | startte op | opstart | opstartte |
| plural | starten op | startten op | opstarten | opstartten |
| subjunctive sing.1 | starte op | startte op | opstarte | opstartte |
| subjunctive plur.1 | starten op | startten op | opstarten | opstartten |
| imperative sing. | start op | |||
| imperative plur.1 | start op | |||
| participles | opstartend | opgestart | ||
| 1) Archaic. | ||||