Definify.com
Definition 2025
bereofan
bereofan
Old English
Verb
berēofan
Conjugation
Conjugation of berēofan (strong class 2)
| infinitive | berēofan | tō berēofanne |
|---|---|---|
| indicative | present | past |
| 1st-person singular | berēofe | berēaf |
| 2nd-person singular | berīefest | berufe |
| 3rd-person singular | berīefeþ | berēaf |
| plural | berēofaþ | berufon |
| subjunctive | present | past |
| singular | berēofe | berufe |
| plural | berēofen | berufen |
| imperative | ||
| singular | berēof | |
| plural | berēofaþ | |
| participle | present | past |
| berēofende | (ġe)berofen | |
Descendants
- English: bereave