Definify.com
Definition 2025
taimer
taimer
Estonian
Noun
taimer (genitive taimeri, partitive taimerit)
Declension
Inflection of taimer (ÕS type 2/õpik, no gradation)
| singular | plural | |
|---|---|---|
| nominative | taimer | taimerid | 
| accusative | taimeri | taimerid | 
| genitive | taimeri | taimerite | 
| partitive | taimerit | taimereid | 
| illative | taimerisse |  taimeritesse taimereisse  | 
| inessive | taimeris |  taimerites taimereis  | 
| elative | taimerist |  taimeritest taimereist  | 
| allative | taimerile |  taimeritele taimereile  | 
| adessive | taimeril |  taimeritel taimereil  | 
| ablative | taimerilt |  taimeritelt taimereilt  | 
| translative | taimeriks |  taimeriteks taimereiks  | 
| terminative | taimerini | taimeriteni | 
| essive | taimerina | taimeritena | 
| abessive | taimerita | taimeriteta | 
| comitative | taimeriga | taimeritega |