Definify.com
Definition 2024
svindler
svindler
Hungarian
Noun
svindler (plural svindlerek)
- (colloquial) swindler
Declension
Inflection (stem in -e-, front unrounded harmony) | ||
---|---|---|
singular | plural | |
nominative | svindler | svindlerek |
accusative | svindlert | svindlereket |
dative | svindlernek | svindlereknek |
instrumental | svindlerrel | svindlerekkel |
causal-final | svindlerért | svindlerekért |
translative | svindlerré | svindlerekké |
terminative | svindlerig | svindlerekig |
essive-formal | svindlerként | svindlerekként |
essive-modal | — | — |
inessive | svindlerben | svindlerekben |
superessive | svindleren | svindlereken |
adessive | svindlernél | svindlereknél |
illative | svindlerbe | svindlerekbe |
sublative | svindlerre | svindlerekre |
allative | svindlerhez | svindlerekhez |
elative | svindlerből | svindlerekből |
delative | svindlerről | svindlerekről |
ablative | svindlertől | svindlerektől |
Possessive forms of svindler | ||
---|---|---|
possessor | single possession | multiple possessions |
1st person sing. | svindlerem | svindlereim |
2nd person sing. | svindlered | svindlereid |
3rd person sing. | svindlere | svindlerei |
1st person plural | svindlerünk | svindlereink |
2nd person plural | svindleretek | svindlereitek |
3rd person plural | svindlerük | svindlereik |
Synonyms
Related terms
- svindli
- svindlizik
Norwegian Bokmål
Etymology 1
Noun
svindler m
- indefinite plural of svindel
Etymology 2
Compare with German Schwindler
Noun
svindler m (definite singular svindleren, indefinite plural svindlere, definite plural svindlerne)
- a swindler
See also
- svindlar (Nynorsk)
References
- “svindler” in The Bokmål Dictionary.