Definify.com
Definition 2024
stikken
stikken
Dutch
Verb
stikken
Inflection
| Inflection of stikken (weak) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | stikken | |||
| past singular | stikte | |||
| past participle | gestikt | |||
| infinitive | stikken | |||
| gerund | stikken n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | stik | stikte | ||
| 2nd person sing. (jij) | stikt | stikte | ||
| 2nd person sing. (u) | stikt | stikte | ||
| 2nd person sing. (gij) | stikt | stikte | ||
| 3rd person singular | stikt | stikte | ||
| plural | stikken | stikten | ||
| subjunctive sing.1 | stikke | stikte | ||
| subjunctive plur.1 | stikken | stikten | ||
| imperative sing. | stik | |||
| imperative plur.1 | stikt | |||
| participles | stikkend | gestikt | ||
| 1) Archaic. | ||||
Derived terms
Etymology 2
Verb
stikken
- to stitch
Inflection
| Inflection of stikken (weak) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | stikken | |||
| past singular | stikte | |||
| past participle | gestikt | |||
| infinitive | stikken | |||
| gerund | stikken n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | stik | stikte | ||
| 2nd person sing. (jij) | stikt | stikte | ||
| 2nd person sing. (u) | stikt | stikte | ||
| 2nd person sing. (gij) | stikt | stikte | ||
| 3rd person singular | stikt | stikte | ||
| plural | stikken | stikten | ||
| subjunctive sing.1 | stikke | stikte | ||
| subjunctive plur.1 | stikken | stikten | ||
| imperative sing. | stik | |||
| imperative plur.1 | stikt | |||
| participles | stikkend | gestikt | ||
| 1) Archaic. | ||||