Definify.com
Definition 2025
relabens
relabens
Latin
Participle
relābēns m, f, n (genitive relābentis); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | relābēns | relābentēs | relābentia | ||
| genitive | relābentis | relābentium | |||
| dative | relābentī | relābentibus | |||
| accusative | relābentem | relābēns | relābentēs | relābentia | |
| ablative | relābente, relābentī1 | relābentibus | |||
| vocative | relābēns | relābentēs | relābentia | ||
1When used purely as an adjective.