Definify.com
Definition 2025
ranselen
ranselen
Dutch
Verb
ranselen
Inflection
| Inflection of ranselen (weak) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | ranselen | |||
| past singular | ranselde | |||
| past participle | geranseld | |||
| infinitive | ranselen | |||
| gerund | ranselen n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | ransel | ranselde | ||
| 2nd person sing. (jij) | ranselt | ranselde | ||
| 2nd person sing. (u) | ranselt | ranselde | ||
| 2nd person sing. (gij) | ranselt | ranselde | ||
| 3rd person singular | ranselt | ranselde | ||
| plural | ranselen | ranselden | ||
| subjunctive sing.1 | ransele | ranselde | ||
| subjunctive plur.1 | ranselen | ranselden | ||
| imperative sing. | ransel | |||
| imperative plur.1 | ranselt | |||
| participles | ranselend | geranseld | ||
| 1) Archaic. | ||||