Definify.com
Definition 2025
instabiel
instabiel
Dutch
Adjective
instabiel (comparative instabieler, superlative instabielst)
Inflection
| Inflection of instabiel | ||||
|---|---|---|---|---|
| uninflected | instabiel | |||
| inflected | instabiele | |||
| comparative | instabieler | |||
| positive | comparative | superlative | ||
| predicative/adverbial | instabiel | instabieler | het instabielst het instabielste |
|
| indefinite | m./f. sing. | instabiele | instabielere | instabielste |
| n. sing. | instabiel | instabieler | instabielste | |
| plural | instabiele | instabielere | instabielste | |
| definite | instabiele | instabielere | instabielste | |
| partitive | instabiels | instabielers | — | |