Definify.com
Definition 2025
externalis
externalis
Latin
Adjective
externālis m, f (neuter externāle); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | externālis | externāle | externālēs | externālia | |
| genitive | externālis | externālium | |||
| dative | externālī | externālibus | |||
| accusative | externālem | externāle | externālēs | externālia | |
| ablative | externālī | externālibus | |||
| vocative | externālis | externāle | externālēs | externālia | |
Related terms
Descendants
- English: external