Definify.com
Definition 2025
dönke
dönke
Limburgish
Noun
dönke n
Verb
dönke
Conjugation
Montfortian conjugation of dönke (irregular)
| non-finite forms | infinitive | gerund | present participle | past participle | adjective | adverb |
|---|---|---|---|---|---|---|
| (tö) dönke | 't dönke n | dönkendje | höbbe gedóch | gedóch, gedóchtje, gedóchtjer, gedóchtjes | gedóch, gedóchtjelik | |
| number & tense | verb-second | verb-first | ||||
| present | past | subjunctive | present | past | subjunctive | |
| first person singular | dönk | dóch | tönke | dönk | dóch | tönke-n |
| second person singular | dönks | dóchs | tönks | dönks | dóchs | tönks |
| third person singular | dönk | dóch | tönk | dönk | dóch | tönk |
| first person plural | dönke | dóchte | tönke | dönke | dóchte | tönktj |
| second person plural | tönk | dóch | tönk | tönk | dóch | tönketj |
| third person plural | dönke | dóchte | tönke | dönke | dóchte | tönke |
| other forms | noun | imperative singular impolite | imperative singular polite | imperative dual | imperative plural | inclusive |
| 't gedönk n | duuch! | duutj! | duuetj! | duutj! | dönkem | |