Home
Search
Index
Definify.com
Webster
1913
Edition
Woe-begone
Woe′-be-goneˊ
,
Adj.
[OE.
wo begon
. See
Woe
, and
Begone
,
p. p.
]
Beset or overwhelmed with woe; immersed in grief or sorrow; woeful.
Chaucer.
So
woe-begone
was he with pains of love.
Fairfax.
Similar Results